onsdag 11. mai 2011

DIKT 3

Merkelig.
Ikke fortell meg at jeg er rar,
jeg hater tonen dere tar.
Jeg er så forbanna lei
av at dere vil endre meg
På tide at dere tier
og lytter til det jeg sier
Nå har jeg tenkt på dette
At jeg aldri sier det rette,
er kun fordi
dere har for mye å si.
Jeg blir alltid fortalt
hva som er rett og galt
Jeg er lei av å være snill,
jeg vil gjøre som jeg vil.
Nå skal alt bli godt,
for nå har jeg forstått
at det er jeg som er normal
og verden som er gal...



Savner deg!
Stakkars deg,stakkars meg.
Jeg bare vet
jeg elsker deg.
Jeg skulle ønske
du hadde møtt
meg nå.
Den gangen vi
var sammen
var utrolig fin.
Den var din
og min sin.
Men jeg sleit så
veldig med meg
selv,
at innimellom
var det ett
helvete å bare
gi deg en
klem.
Du var så snill
og grei.
Jeg beundrer deg
som holdt ut
med meg.
Du var tålmodig og alt.
Jeg klarte det ikke,
ville bare stikke.
Vi har prøvd mange ganger,
det har alltid vært meg
som har gått lei.
Stakkars deg.
Jeg vil ikke miste deg,
jeg vil bare ha deg.
Du tørr ikke mer,
kjære deg
kan du ikke se at jeg ber?
Jeg skulle ønske du
var hos meg nå.
Jeg trenger
deg så.
Jeg har forandret
meg for deg,
men jeg er så
redd nå.
Jeg trenger den tryggheten
jeg kan få.
La meg bevise for
deg at jeg
har forandret meg.
Kan du hjelpe meg,
og ta imot meg?!
Savner deg!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar